Spanjol fra Hønefoss

”Lysløypa” starter gjerne ved Trollstua, et flott sted for de som ikke klarer seg uten kjøttkaker og lapskaus i fjorten dager. Eller så kan startskuddet gå fra nabobaren til Trollstua, Pipos bar og restauranten som kaller seg for skandinavisk senter – her finner vi utelukkende nordmenn og svensker. På Pipos bar kan man dessuten slippe unna skingrende norsk musikk og heller trampe takten til levende musikk fremført av kvikke, kanariske musikanter med sine tradisjonelle instrumenter. Etter Pipos kan man forflytte seg enda noen meter sidelengs i løypa, da havner man nemlig på Sosialkontoret, nok en såkalt norsk bar.

Videre i ”lysløypa”: Kryss gata, gå til høyre eller venstre, uansett må man runde hotell Playa del Sol, og da går man enten rett på Ola Nordmann-baren eller nykommeren Miguels norske bar. Uansett hvor kultivert man har vært tidligere på kvelden, så havner svært mange til syvende og sist på disse to stedene.  

TURISME: Miguel er ekte kanarier, og vokst opp med turisme.

Miguel Hernandez , 28 år, er innehaver av den halvannet år gamle Miguels norske bar. Født og vokst opp på Playa del Inglés, eller rettere sagt San Fernando, den kanariske delen av feriestedet  Playa del Inglés. Han er yngst av tre brødre, og har i hele sitt yrkesaktive liv levd av turisme. Moren hans var kjøkkensjef på et skandinavisk kjøkken på bungalowanlegget Los Arcos, og i en alder av 13 var han med og hjalp henne på jobb. Faren drev en restaurant oppe i fjellene før de flyttet ned til kysten, slik at Miguel har alt dette i blodet. Han snakker flytende skandinavisk, eller mer norsk, og engelsk. Fra november til sist i mars driver han den norske baren fra hotell Playa del Sols underetasje ved en støvete fortauskant.

Medhjelperen hans heter Angel Llorca (35). Angel kan man trygt hevde er norgesvenn de lux. For det første er han født den 17. mai. – Hele Norge feirer min bursdag, ler han. For det andre så bor han i Norge halve året, nærmere bestemt i Hønefoss. – Jeg klarer meg ikke uten det halve året i Norge. Jeg reiste dit på ferie, skulle være der i tre måneder, det ble 16 år. Jeg jobber halve året her nede, det andre halvåret jobber jeg på restaurant i Hønefoss, forteller Angel og sier også jakta i den norske fjellheimen har han skaffet et avhengighets forhold til. Han er for øvrig fra det spanske fastlandet og byen La Coruña.  

HØNEFOSS: Angel er Norgesvenn. Han bor halve året i Hønefoss og klarer seg ikke uten minst seks måneder i Norge.

Det slitne kjøpesenteret

Miguels bar holder til på en støvete fortauskant i hotell Playa del Sol, og er godt besøkt. Nye feriegjester strømmer til hver dag, noen kommer hojende og ropende rett fra charterflyet og den flybårne baren, det forventes at Miguel og Angel skal kjenne dem igjen fra året før og huske hvilke drinker de foretrakk. – He-he, det er ikke mulig. Men noen blir man godt kjent med, og andre blir mer venner enn vanlige gjester, sier Miguel. Det var forresten her vi fikk høre Honningsvågrevyen , brakt nedover på en cd-plate nordfra.

Miguel benekter at gjestene på hotell Playa del Sol klager over bråk fra ”nærliggende barer” og hevder hardnakket at ikke en eneste blomsterpotte  er kommet fykende fra de nærmestliggende leilighetene. Men vi kan røpe at vi traff på en oppgitt, vodkapimpende ektemann på Miguels bar. Kona hadde endelig fått tak i sovepiller, fortalte han, og kastet et sløvt blikk opp mot leiligheten rett over baren, selv hadde han som vi kunne se, til hensikt å dope seg ned på vodka. – Da kommer nok søvnen, mente han.

Miguel avviser også på det sterkeste at det fins noe negativt med turismen. – Nei, nei, det fins ikke noe negativt. Vi lever godt av turismen, den har brakt med seg mange gode ting for oss, understreker han.  

To gode venner og kollegaer.

EURO: Har Jejo  tjent seg rik på nordmennenes drikkevaner? Han ser i alle fall rimelig fornøyd ut mens han teller opp euro og cent.

FULLT: Det er fullt av nordmenn på Ola Nordmann-baren.  

Silblødende ektemann

En eldre mann som har gått mer eller mindre beruset her i snart to uker blir tatt hånd om av barkeeperne i de norske barene. Det skal mye til før man blir nektet servering her nede, men nå blir mannen skysset resolutt hjem til hotellet. Han er preget av knallharde ferieuker, og fortsetter til nabobaren, men heller ikke her får han noe å drikke. I stedet  skaffer barkeeperne ham ei ren t-skjorte, og understreker at han må gå hjem og ”lalla”. Mannen gir opp, her er ikke noe mer flytende føde å få, med ustø skritt starter han møysommelig i retning hotellet sitt mens barkeeperne følger med ham med øynene og forsikrer seg om at han har stø kurs.

Et ektepar ryker uklar. Mannen får seg en på trynet av kona. Barkeeperen iler til med en serviett og forsøker å dempe gemyttene. Det hjelper ikke. Kona skyver vekk blandevannet Fanta Naranja og heller i seg den ublandede vodkaen, reiser seg opp på ny og langer igjen ut med en høyre arm, men nå tar mannen beina fatt og gjemmer seg bak et av hjørnene på Yumbosenteret, neseryggen silblør og servietten burde vært skiftet ut. Dette var trolig deres siste feriekveld, vi ser dem ikke igjen verken hos Miguel eller Jejo.  

”Det er mildt”

Januarkveldene er kjølige. Så kjølig at en av de klokke- og armbåndselgende afrikanerne har byttet ut klokkebrettene med store sjal. Men salget går dårlig, svært dårlig. Inntil en kar fra Nord-Norge pruter ned sjalene til det maksimale og kjøper opp hele varebeholdningen.

– Gaver til alle eksene mine, sier han humrende, blar opp en euroseddel og finner seg i å bli utskjelt som sabotør av afrikaneren. Det er visst bare skandinavene som holder liv i selgerne på kveldstid. Det kryr av dem langs den norske ”lysløypa”. I løpet av de 15 første minuttene har minst 10 klokkeselgere vært ved Finnmarks-bordet vårt. En av dem har mange år i bransjen. Han er fra Gambia, og er blant nordmennene blitt hetende Trygve. Han selger klokker og skjorter, basen hans er i Pipos bar, her hjelper han til i restauranten. Vi vil holde en knapp på Trygves klokker, han holder et akseptabelt prisnivå, er til å stole på og en knakende hyggelig kar.

Januarkveldene er virkelig kjølige. Knappe 13-14 varmegrader. Noen østlendinger ved et nabobord snakker om dårlig vær og sikter til en kraftig regnskur tidligere på dagen og skyene dagen før. Men nå er det definitivt slutt på Eira`s tålmodighet ved ”Finnmarksbordet”, han er kommet reisende med familien fra Kautokeino og 30 kuldegrader, og mener at man åpenbart ikke har peiling på hva begrepet ”dårlig vær” egentlig innebærer.

-Ja, ja, dåkker kan nu si ka dåkker vil, men det e nu i hvert fall mildt, sier han knusktørt ironisk,  og gjør kategorisk stopp på vær-diskusjonen.  

Ingen ting å si på servicen.

 sjekk lanzarote

 sjekk la gomera

 sjekk tenerife

 sjekk gran canaria

 sjekk furteventura

 sjekk la palma

 sjekk el hierro